Fredag :)

Jammen godt det er helg igjen, spesielt for oss som er heime heile dagen 😉 Litt nytt sidan sist er det, om enn ikkje så veldig mykje.

Nia har ikkje fått løpetid endå, men Stitch er stadig meir insisterande på DSC_0230at den umogeleg kan vere langt unna. Tennene går bokstavelig talt i vatn :) Heidi lurer på om Nia driv og eglar Stitch, berre fordi ho kan. Ein ting er sikkert, Nia bestemmer sjølv når ho er klar. Samma kva Stitch eller Heidi seier. Kanskje ho driv og nynnar på ei vise av Stanley Jacobsen? ….»I morgon, I morgon, men ikkje i dag…….»

Søndag 2. mars var Eira, Stitch og Nia veldig heldige og kunne sove så lenge dei ønska. Heidi, Karl-Arne, Zulu og Cesar derimot, dei var oppe og i bilen på veg til hundeutstilling i Knarvik kl 05.45. Det er ikkje alle forunt å få ein slik start på dagen. Kjøreturen gikk fint, vel framme var det å finne seg ein plass ringside, og vente. Og vente litt til. Det er jo slik som høyrer med på hundeutstilling :) Zulu fikk etter kvart ligge i buret sitt og sove, Cesar er alt for glad i å få med seg kva som skjer, så han hadde ikkje tid til å slappe av i buret når han kunne sove like godt på utsida. Karl-Arne og Cesar fant seg tribuneplass, medan Heidi for og virra rundt, alt var med andre ord heilt som vanleg. Heidi hadde ikkje noko store forventningar til resultatene, dette var tross alt første ordentlige utstillinga Zulu og Cesar skulle delta på. 19 ridgebacker (ganske mange det) møtte opp for å få høyre kva dommer Leif Ragnar Hjort hadde å seie. Og gjett kva: Kennel Wynnheim gjorde bortimot reint bord! Først ut var Cesar, som i ensom majestet og fin fremvising av «sitt» vant juniorklassen med excellent og fikk ck (championkvalitet). Deretter var det deltakarar i åpen klasse, champion klasse og veteran klassen som fikk sine sine sløyfer, og konkurransen om å bli beste hannhund sto for tur. Og Cesar langa ivrig i veg; han vart beste hannhund, fikk sitt første cert (certifikat) og var klar for konkurransen om å bli best i rasen. Så var det Zulu sin tur. I Zulu knarvikjuniorklassen for tisper var det 5 som møtte, alle like flotte, spør du meg. Zulu var ikkje snauare enn bror sin, og vant klassen med excellent og ck. Når konkurransen om beste tispe skulle løpast, måtte Zulu sjå seg slått av tanta si,  Kangelani’s Gentle Loba. Loba er alt champion ho, så det betyr at Zulu fikk sitt første cert :) Heidi var rask å putte Zulu i buret, på tross av ivrige korrigeringer fra ringsekretær og publikum. Sidan sist Heidi var på utstilling har dei byrja med noko som heiter Best I Rasen-Junior og Best I Motsatt (kjønn)-Junior. Så Zulu vart henta fram igjen, og fikk trave ei runde til i ringen sammen med Cesar (og Karl-Arne). Cesar vart BIR-junior og Zulu BIM-junior. Tenkt det! Etter å ha forsikra Heidi om at ho no hadde med seg Cesar og ikkje Zulu, så var Cesar og Loba klar for finalen: Og jammen vart BIRBIMKNARVIKikkje Cesar BIR :) :) Veldig veldig kjekt :) Vi vart igjen for å vere med på gruppefinaler, og der vart Cesar BIG4 (vi slo bayer’n Gina, lurer på om det kan bli eit mål for framtida? Akkurat som å slå svenskane?? 😉 Neste utstilling blir NKK i Bergen, blir spennande det :) Det er veldig  kjekt for Heidi å kunne låne med seg Cesar på slike turar, tusen takk til eigarane Frank og Paula.

Tirsdag kom meldinga Heidi hadde frykta etter å ha sett røntgen-bilda av Zulu sine hofter. Zulu har fått diagnosen moderat grad av HD, D. Etter å ha tenkt oss litt om, så er DSC_0276konklusjonen at Zulu forsatt er den samme søte, vakre, spretne og litt rampete jenta ho var før vi tok bilda. Det einaste som no er utelukka er avl, agility og trekk. Det betyr at frå no skal Zulu få konsentrere seg om hovedoppgåva si her i livet, nemleg å vere ein utmerka familiehund og turkamerat :) Så lenge jenta vår får sin daglege dose med mosjon og normalt liv kjem ho til å leve fint. Nye DSC_0279bilder tar vi sikkert om nokre månader, ikkje fordi vi trur resultatet er feil, men for å forsikre oss om at hoftene ikkje vert dårligare. Zulu er ikkje den første potensielle avlshunden som har fått bråstopp i avlskarrieren sin, og ho blir nok ikkje den siste heller. Det er bra at oppdrettarar undersøker og velger ut avlsdyr med omhu, elles kan ein sunn og fin rase få problem med helsa si.

Sånn heilt på sida, så kan Heidi rapportere at 17. mai komiteen i Eikefjord no er i sving. I år er det grunnlovsjubileum, så ordentlig planlegging må til :) I Eikefjord er det dei foresatte til borna i 5. og 8. klasse ved skulen som tek seg av planlegginga. Dette er fjerde (og siste) gangen Heidi og Karl-Arne er med, og litt vemodig vert det. Det fine med å bu på ein akkurat passe stor stad som Eikefjord er at ein får vere med på mykje av det som skjer, og har bittelitt medverknad på korleis det skal skje. Så kanskje eit hipp-hipp-hurra for fredag og helg er passe avslutting for denne gongen? Vi tastast :)