Ting skjer :)

Vel overstått bursdag til alle hundane i Atom-gjengen! Håper den vart feira med litt ekstra kos :) IMG_2213[1]

Her heime snakkar vi mykje om det kommande Bright-kullet, og legger planer om mangt og mykje. Stitch meinar at tidsperspektivet vårt er heilt på bærtur, Nia kjem ikkje til å vente med å komme i løpetid til april, slik Heidi innbiller seg. Nei, spør du han, er den rett rundt hjørnet, sånn om eit par veker. Nia dufter alldeles fantastisk, det er så ein eldre kar kan verte heilt fjortis igjen. Med sprett og spenst i løpinga, dytting med snuten, flørting og bakoverspark i rein yr kåtskap er karen ganske so underhaldande å sjå på. Zulu freistar å invitere til leik, men Stitch har ikkje tid til ho. Nia tek oppvartinga med stor DaviE12ro, og lar seg ikkje imponere. Ho har nemleg høyrt at ho har fått ny type i Nederland. Og ein mann som har eit slikt flott namn som Davidoff er sikkert  mykje meir verdsvandt, elegant og reglrett kuuuul enn tøffelen Stitch? På bildet er han sammen med sin nye hjertevenn Banjo.

Karl-Arne har høyrt på Stitch og ikkje Heidi, så han har skynda fram DSC_0264oppussingsprosjektet han opprinneleg hadde planlagt til påske til denne helga. Når kvalpane kjem, treng dei standsmessige buforhald, så her blir det pussing og lakking av kjøkkengolv. Nylakka parkett står då klar til kvalpane kjem :) Det setter dei sikkert pris på 😉

Sidan Heidi ikkje er spesielt glad i lakklukt, tek ho med seg Eira og Zulu og reiser til Bergen. Der skal dei freiste lukka som barnepassarar til ein liten kar på 1,5 år. Hugsar Heidi gamle kunstar, og kor mykje kjem Eira og Zulu til å hjelpe til? Spennande for oss alle. Pass på Bergen, no kjeme bondetuppene te by’n 😀 Vi har avtala å treffe by-frøken Lea, førstefødte i kennel Wynnheim. Gjett om Heidi gledar seg til å treffe Lea igjen :)

Vinterferien er straks over og Trym har vore heimom ein tur. Alltid like kjekt, men denneDSC_0250 gongen har han «snakka» meir med bikkjene enn oss. Årsak: Influensa. Heldigvis vert ikkje bikkjene smitta, verre med oss på to bein? Bikkjekos lindrar godt på haudeverk og såre musklar medan imunforsvaret bekjempar virus.

Neste veke skal Zulu ta røntgen av hofter og albogar. Generelt sett er det lite med HD og AA i rasen, statistikken seier at av alle som er sjekka er 95% fri (A eller B) for HD. Det samme gjeld for AA. Vi satser på at Zulu er med på å halde oppe prosentandelen på Fri-sida :)

 

OL og slikt.

Petter Northug sprinter alt han er kar for oppover bakkane. Radio er greit å ha når TV-bilda ikkje er tilgjengelige her i huset. Uansett, interessa er ikkje heilt den store korkje hos bikkjene eller meg. Mykje betre med ein tur i skogen :)

Sidan sist eg skreiv har Nia hatt seg ei økt med sjukdom. Eg, som alltid har vore glad for at vi ikkje har hatt sjuke hundar, fikk bekrefta at det aller beste er friske dyr. Nia vart dårleg på lørdagen, og eg trudde det var ein UVI (blærebetennelse). Så ho fekk tranebærkapslar i håp om at det kunne dempe ubehag til vi kom oss til veterinær på mandagen. Søndag kveld vart Nia pluttselig veldig dårlig, med høg feber, stiv muskulatur og bittelitt oppkast. Mandag sto vi klar når veterinæren åpna, og jenta fikk hjelp. Nia har som vanleg vore effektiv når ho først skulle bli sjuk. Både ein UVI samt at ho hadde ete på seg (noko ute i skogen) matforgiftning. Sistnevnte var nok skylda i feber og elende. Antibiotika og febernedsettande ga kjapt resultat, og no er Nia seg sjølv :) Tusen takk til Flora Dyreklinikk som slapp oss til med ein gong.

Ifølge Stitch-O-meteret vårt, er Nia byrja på opplading til løpetid. Ho er slettes ikkje like spennande som nKanga, som er så lekker og velduftande at Stitch formelig tripper rundt ho. Normalt sett hadde eg sagt at det er ca 8 veker til Nia kjem i løpetid, men med nKanga tydelig nærare løpetid enn Nia kan det fort bli endringar hos Nia. Det er eit kjent faktum at tisper som er mykje sammen kan trigge løpetid hos kvarandre. Kanskje Nia overrasker oss og kjem tidlegare i løpetid enn forventa? Det gjere ikkje noko, Davidoff er klar, han :)

Zulu-spretten er ei artig ung dame. Hoppande glad og lykkelig spring ho rundt på marka som ein litt forvokst greyhound. Ho har ikkje tid til å trave, det er full rulle heile tida når vi er ute. Unntaket er om ho finner seg ein ekstra god pinne ho kan flise opp. Inne er ho roa sjølv, nyter å ha ein unghund som er så avslappa inne. Ho og Nia har inn i mellom samarbeid i førebuing og gjennomføring av ansiktskirurgi på Eira sine bamsar. Nia åpner dører, Zulu velger pasient. Sammen fikser dei operasjon….

Neste innlegg skal komme om fire dager. Då er nemleg Atom-gjengen 1 år!